Trondheim har vedtatt ny sykkelstrategi

Trondheim bystyre vedtok 24. april 2014 ny sykkelstrategi (Sak: PS 51/14, Arkiv:14/6610). I hovedsak gode nyheter, selv om det er enkeltpunkter som sikkert kunne vært revidert litt. Detaljer om den offisielle saksgangen ligger i kommunens arkivsystem, men det som i praksis skjer i disse sakene er at «miljøkameratene» (Ap, KrF, H, MDG, SV, SP, Rødt og V) blir mer eller mindre enige i forkant av bystyremøtet, og sakene dermed glir gjennom bystyret uten større debatt når de først kommer opp. Vedtaket fra bystyret er i sin helhet:

Bystyret vedtar forslaget til sykkelstrategi for Trondheim 2014 – 25. Følgende føringer legges til grunn:

  1. Trondheims skal være Norges beste sykkelby. Tre klare mål skal nås innen 2025:
    1. Flere skal sykle, spesielt flere barn, ungdom og kvinner. Sykkelandelen skal øke fra 7,5% til 15 %.
    2. Folk skal oppleve større trygghet, og risikoen for ulykker skal reduseres. Trafikkareal må merkes og farges slik at trafikantgruppene tydelig ser hvem arealet er tenkt for.
    3. Det skal bli enklere å benytte sykkel. Trondheim skal ha et sammenhengende hovednett for syklister.
  2. Målene skal nås gjennom en kombinasjon av flere virkemiddel:
    1. Bygge gode fysiske sykkelanlegg
    2. Etablere gode drifts- og vedlikeholdsstandarder for sykkelanleggene
    3. Drive effektiv kommunikasjon og opplæring blant syklister og andre
    4. Utvikle et sykkelvennlig arealbruksmønster
    5. Gjøre det lettere å få med sykkel på kollektive transportmidler
  3. Utviklingen skal måles og evalueres, og rapporteres til formannskapet årlig.

Bystyret vedtar forslaget til retningslinjer og planer for sykkelanlegg i Trondheim. Følgende forhold vektlegges spesielt:

  1. Det planlegges sykkelanlegg med høy kvalitet basert på kunnskap og erfaringer fra de beste sykkellandene:

    1. Som hovedregel benyttes rødbrun farge på sykkelanleggene, eller ulike materialer og struktur, for å tydeliggjøre syklistenes ferdselsårer.
    2. Hovedruter for sykkel gis prioritet i kryss framfor mindre viktige bilveger.
    3. Enveiskjøring for biltrafikk vurderes som virkemiddel for å gi plass for nye sykkelanlegg innenfor eksisterende vegareal. Slike saker forelegges formannskapet som egne saker.
    4. Atskilt sykkelveg med fortau benyttes som standardløsning på hovedrutene. Toveis sykkelveg benyttes der det kan anlegges sikre kryss med sidevegene. Enveis sykkelveger benyttes der det er lite fare for sykling i feil retning og vanskelig å finne trafikksikre løsninger for sykkelfelt og toveis sykkelveger. I bratte bakker bør toveis sykkelveg unngås.
    5. Sykkelfelt benyttes hovedsakelig som midlertidige tiltak. Der biltrafikken og trafikkhastigheten er begrenset, kan sykkelfelt være varige løsninger når det er vanskelig å etablere gode sykkelveger.
    6. Gater med lite biltrafikk og lav trafikkhastighet kan inngå i hovedrutene når de utformes for syklister.
    7. Kombinerte gang- og sykkelveger benyttes i mindre boligområder og i spredtbygde strøk hvor sykling kan foregå uten konflikt med fotgjengere.
    8. Det bygges trafikksikre kryss. Midtdeler og/eller opphevede kryssområder benyttes i kryss uten lysregulering. Der lyssignal er nødvendige, utformes signalplanene slik at fotgjengere og syklister opprettholder god framkommelighet. Det etableres egen lysregulering for syklister i kryss som vurderes som trafikkfarlig og hvor dette kan bedre forutsigbarheten for alle trafikanter. Planskilte kryss bygges der syklistenes sikkerhet og framkommelighet ikke kan ivaretas godt på annen måte. I slike tilfeller er det viktig å planlegge slik at høydeforskjellene for syklistene blir minst mulig og krappe svinger unngås.
    9. Det tilrettelegges gode og sikre parkeringsanlegg, spesielt i sentrale bystrøk. Det etableres flere parkeringsplasser for sykkel i nærheten av kollektivholdeplasser.
  2. Tiltak prioriteres for å oppnå synlige resultater på kort sikt og høy kvalitet på lang sikt. Tilrettelegging av strekningsvise hovedruter prioriteres. Utbyggingsrekkefølgen for de ulike hovedrutene vedtas gjennom Miljøpakkens handlingsprogram. Bystyret ber om at alternativer for hovedsykkelruter fra Ila mot Byåsen blir utredet og lagt inn i kommende handlingsprogram.
  3. Trafikksikring av skolevei skal prioriteres. Ved å begrense eller hindre gjennomgangstrafikk i boligområder og rundt skolene blir det lettere og tryggere å bruke sykkel.
  4. Bystyret mener at ved planlegging av nye eller oppussing av eldre skoler skal det legges opp til sykkelparkering for minst 1/3 av elevmassen.
  5. Bystyret ber rådmannen påse at samtlige barne- og ungdomsskoler i Trondheim lager konkrete tiltak for hvordan man skal oppnå økt sykling til og fra skolen og økt sykkelglede blant elevene. Dette kan blant annet dreie seg om utsetting av flere sykkelstativ, økt bruk av Eberg trafikkgård, holdningskampanjer rettet mot elevene i forbindelse med sykkelprøve og tiltak i forbindelse med utdeling av sykkelsertifikat. Det er viktig at tiltakene er lokalt tilpasset. Det forutsettes for øvrig at gjeldende trafikksikkerhetsplan for Trondheim kommune (2012-2016) hvor det blant annet er et vedtatt mål å øke bruken av sykkelhjelm, aktivt følges opp.
  6. Bystyret ber rådmannen vurdere en utvidelse av dagens bysykkelordning slik at tilbudet dekker større deler av byen. En utvidelse bør skje i forbindelse med ny anbudskonkurranse.
  7. Bystyret ber rådmannen etablere et brukerutvalg bestående av engasjerte og aktive syklister som rådgivere på gjennomføring av sykkelstrategi. Utvalget bør bestå av både jobb- og skolesyklister.
  8. Rådmannen bes også se på muligheter for bedre tilrettelegging for sykkelbruk og -parkering i forbindelse med idrettsarrangement og rundt idretts- og nærmiljøanlegg som ofte benyttes av ungdom. Det er viktig at slike tiltak også blir tilpasset lokalt, i samarbeid med idrettslag, foreninger og brukere.

FLERTALLSMERKNAD – Sp, KrF, Ap, SV, MDG, R, H, FrP, V, PP:
Bystyret er positive til sykkelstrategiens målsetninger som gir en bedre folkehelse generelt, men er svært skeptisk til de signaler det gis ved at ord som ”fin” kropp skal benyttes i kommunikasjon ut til innbyggerne. Bystyret mener at vi bør fokusere på de helsemessige fordelene det er med økt aktivitet, og ikke bruke ord som lett forbindes med kroppsfokus.

Dette innlegget ble publisert i Politikk, Trondheim. Bokmerk permalenken.

Det er stengt for kommentarer.