Levangers «sharrows»

Adresseavisen forteller i dag at Levanger kommune har tenkt å ta i bruk en ny merking for å vise at både syklister og bilister kan bruke veibanen. Originaloppslaget kommer fra Levangeravisen. Forutsatt at ikke avisene har bommet i fremstillingen av saken er det et stort gjennomgående problem her, som kommer frem allerede i starten av oppslaget:

Konseptet med «sharrow» (består av ordene share og arrow) er å synliggjøre at syklister kan bruke hele kjørebredden på en bilvei.

Syklister har allerede lov å bruke hele kjørebredden på en vei, i hvert fall i samme grad som andre trafikanter. Lovverket har ikke en gang noe konsept som heter «bilvei», det nærmeste man kommer er «motorvei», hvor det er uansett er forbudt for syklende. Det de ønsker er altså en veimerking som i prinsippet ikke sier noe mer enn «dette er en vei», og det burde være unødvendig.

Neste problem er at symbolet de ønsker å bruke (et sykkelsymbol med to korporalstriper opp-ned over) ikke inngår i skiltforskriften, og dermed gjeldende veimerking. Det kan hende Levanger kommune har planer om å ta dette opp med direktoratet for å endre forskriften, men merkingen de ønsker å bruke eksisterer altså ikke, og er uansett unødvendig siden den ikke sier noe mer enn ingen merking. Dersom kommunen bruker denne merkingen med dagens regler vil det sannsynligvis (IANAL) gjøre at bare sykkelfiguren i merkingen vil telle, og dermed gjøre veien til en sykkelvei. Bra for syklistene, men åpenbart ikke hva kommunen har til hensikt.

For å komme videre her må vi nesten anta at kommunen og samferdselsdepartementet faktisk har en plan om å endre skiltforskriften. Da blir neste spørsmål hva denne merkingen egentlig skal bety. Artikkelen sider at «Sjøgata vil få en ny promenade hvor de som ikke er komfortabel med å sykle i veibanen, kan gjøre det på fortauet i stedet». Så langt har vi altså noe som til forveksling ligner en vanlig vei: det er tillatt å kjøre bil og sykle i veibanen, og man har heller ikke planlagt at det skal føles så trygt at alle vil sykle der. Jeg ser frem til å se forslaget til forskriftsendringer som forklarer det juridiske innholdet i de nye pilene.

Det frister å mistenke at det egentlig formålet skinner gjennom i disse to sitatene fra hhv. Levangeravisas og Adresseavisens saker:

Fortauet har muligheter for gående og syklende. Her må det bli vanlig praksis med vikeplikt overfor gående. Av juridiske årsaker kan ikke kommunen kalle det ene feltet for sykkelfelt.

Nybakken håper at noe av regningen skal minke dersom kommunen får tilskudd etter å ha sendt inn søknad om statlige midler.

Kommunen får (heldigvis) ikke lov å kalle en del av fortauet for sykkelfelt, og man ønsker tydeligvis heller ikke å prioritere syklister på ordentlig ved å lage en sykkelvei. Derfor må de finne på noe annet for å få penger fra staten, og dette Noe Annet blir en redefinisjon av det vi andre kaller en «vei». Kreativt, men jeg håper det strander – er det noe vi ikke trenger er det flere nye veityper.

Dette innlegget ble publisert i Levanger, Politikk og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Det er stengt for kommentarer.